Kos kos kos:)

Uff, for en lat uke!! Gjør ingeting for tiden! Bare koser med Ayshe (når hun ikke skriker for et eller annet). Ellers så sover jeg:p Hun er ikke så gammel, bare 17 dager. Men først i går kom jeg meg ordentlig ut og fikk tatt en trilletur:) Det var koselig det!!! Da lå hun med bamsedressen sin og sov tungt og godt:) Jeg fikk meg en liten trim!! For å dytte en barnevogn opp bakker er tungt! Føler meg skikkelig i dårlig form, så det blir mange turer fremover for å gjøre noe med det! hehe...

Dagene flyr bare avgårde, selv om jeg ikke gjør så mye! Og jeg skal være ærlig å si at å være mamma er både vanskelig og tungt!! I hvert fall når man er alene. Hagi har ennå ikke fått svar. Så nå er jeg alene mamma, og det er tungt. Jeg gidder ikke å lyve og si hver dag at alt er fantastisk hele tiden. For det er bare tull. Jeg koser meg selvfølgelig, men jeg har mine dager der jeg er lei meg, frustrert og desperat etter litt hjelp. Jeg er helt fersk, det er lille Ayshe også og det er ikke bare bare å vite alt man skal gjøre. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk henne. Men er det en utfordring? Ja, det er det. Er jeg glad i henne? Selvfølgelig <3

I går var vi hos helsesøster og der fikk jeg vite at Ayshe hadde gått ned 60 gram på 8 dager. Ikke kult!!!! Fikk vite at hun hadde gått ned pga. min pencilinkur! Visste ikke at melkeproduksjonen min ble dårligere pga. det!! Fint å få vite det etter 8 dager på kuren da. Så nå må hun ha tillegg to ganger om dagen etter at jeg har ammet henne. Så forhåpentligvis har hun gått opp igjen til mandag når hun skal veies igjen. Og så kan jeg slutte å gi henne det. Veldig greit å amme altså! Da er maten klar med en gang. Det som er minus er at ingen andre kan gi henne mat, det er det bare jeg som står for. Litt sliten etter en tur hos helsesøster.

En ny hverdag:)

Jeg har nå innsett at min gamle hverdag kan jeg se langt etter! Her er det Ayshe som er sjefen!! Her går det i amming, bleiskift og soving;) Sover nå litt jeg også, siden hun ikke sover så veldig mye om natta. Så da må jeg i hvert fall sove litt på dagen, hvis ikke blir jeg vel gal! På dagen er hun en engel, da sover hun en del og hvis hun ikke sover ligger hun på armen min og bare koser. Men om natta, nei da har vi ikke hørt om noen timer med søvn.

I morra er hun allerede 2 uker gammel, og vi har enda ikke vært på noe trilletur. Jeg har hatt litt uflaks og har fått brystbetennelse! Det gjør vondt skal jeg si deg! I tillegg har jeg hatt skikkelig høy feber, så jeg fikk pencilin. Flott start da jeg kom hjem fra sykehuset må jeg si! Men nå begynner jeg å bli bedre, og håper jeg får kommmet meg ut på trilletur snart:) Selv om vi ikke har vært ute, så har vi kost oss likevel:D Jeg kan sitte å se på Ayshe sove:) Utrolig hvor lenge jeg kan sitte også! Men hun er jo så nydelig!! Så jeg MÅ bare se på henne der hun ligger:)
Dagene flyr avgårde nå! Og det skjønner jeg egentlig ikke!! For jeg gjør ikke stort, sitter veldig fint i soffa'n med data'n når jeg har tid. Ellers så sover jeg litt eller ser på tv. For når Ayshe er våken er det Ayshe tid;)
Jeanett og Maria har nå vært her, men egentlig ganske så lite enn det jeg er vandt til! Pga. brystbetennelsen har jeg ikke orka noe besøk, siden jeg da gikk helt i ørska og feberen tok helt knekken på meg. Men de er nå her litt, sånn at jeg ikke kjeder meg:)

Men nå skal jeg avslutte, kjenner at jeg må sove litt og siden Ayshe sover nå, så kan jeg sove:)
Ha en fin dag! :)

Ayshe:)

Beklager lite blogging! Men har hatt en del å gjøre den siste uka!!
For 8 dager siden fikk Hagi og jeg lille Ayshe!!! :D Hun ville visst ikke vente til termin eller gå over tida. Så hun kom 3 dager før, den 28/9 kl. 22.17.
Gjett om jeg er stolt! Verdens skjønneste unge:D Men selvfølgelig sier jeg det, er jo go' jenta mi<3 Ayshe var liten da hun ble født, men lang. 3050 gram og 50 cm lang. Men akkurat passe for meg, siden det ble hjemme fødsel! Og dere som lurer, nei det var ikke planlagt!!!

Fikk rier rundt 06.00 på morningen den 28. Jeg ringte fødeavdelinga, og fortalte dette. Fikk beskjed om at dette kunne ta tid siden jeg var førstegangsfødende. Så jeg fikk bare beskjed om å telle minuttene mellom riene. Etter en stund kontaktet jeg Maria og Jeanett, og fortalte jeg hadde rier, men de kunne bare roe seg ned. Hadde jo fått beskjed om at dette ville ta tid. Litt senere på morningen ringte jeg Hagi og fortalte at riene hadde startet og det gjorde nå vondt! (men sammenlingnet med de riene som kom på slutten var jo de ingenting). Jeg sa jeg kom til å ringe litt senere og sende mld. Og jeg skulle i hvert fall ringe når jeg var på vei til sykehuset. Så ringte jeg Anna og sa at hun også burde komme, for Ayshe kom til å komme i løpet av et døgn skjønte jeg. Jeanett og Maria kom mellom 14-15 tiden. Anna kom 19. Da hadde riene blitt så vonde at jeg håpet det ikke skulle bli værre, men selvfølgelig ble det jo MYE værre! Men i mellom disse riene klarte jeg å spise litt og prate. Men da riene kom måtte alle være stille, for hvis de ikke gjorde det fikk de noen stygge gloser! (sorry for det dere). Rundt 21.00-21.30 skulle Jeanett og Maria ut og kjøpe litt mat. Ikke til meg, for hamburger fristet ikke akkurat der jeg lå. Og mens de var ute begynte riene å bli regelmessige så Anna og jeg fant ut at når de var tilbake skulle vi dra. De tre satt seg ned og spiste i stillhet for ingen fikk tid til å prate da jeg skreik. Jeg fant ut at jeg skulle på do før vi dro og jeg kjente at vannet eller slimproppen gikk. Så jeg ville sjekke det også. Da jeg kom på do fikk jeg et press nedentil som jeg ikke hadde hatt før, og jeg satte i et skrik/brøl! De andre kom fort ut på badet og jeg fikk satt meg på do, slimproppen gikk og så gikk vannet. Så der satt jeg på do og var ganske så sikker på at her måtte jeg føde! Hadde to pressrier mens jeg satt på do. Så fikk jeg kommet meg opp for vi skjønte vi måtte dra. Jeanett og Maria bar ut tingene i full fart for å være klare til jeg kom opp. Men så fikk jeg ei pressrie til og jeg kjente noe i underlivet som kanskje ikke skulle ha vært der akkurat da. Jeg fikk kava meg inn på lillesøsters soverom, slang meg av klæra og la meg ned. Ingen skjønte hvorfor jeg gjorde det, for de trodde ikke hun var på vei. Men det skjønte jo jeg! Og der var allerede topplokket på hodet hennes framme. Jeg ga et press til og hodet var ute, Anna blei jordmor sammen med Maria. Men ingen av dem jobber som det! Jeanett ble stående i døra, for hun var redd det skulle gå galt. Og det skjønner jeg godt!! Det kunne jo ha gått galt også. Maria pakka henne inn i håndkler og Ayshe ble lagt oppå meg. Da kom tårene, for da skjønte jeg mer av hva som hadde skjedd! Jeg var glad, redd, lei meg og sjokka over alt. Så er det rart jeg gråt. Så klarte jeg faktisk å ringe Hagi og fortelle hva som hadde skjedd. Han trodde da jeg ringte for å fortelle at jeg var på vei til sykehuset. Men jeg kom med nyheten at han hadde blitt pappa, og du kan tro det var en som ble kjempe glad!! :)

Etter en stund kom ambulansen og vi ble kjørt opp til Gjøvik. Og alt var bra med Ayshe:)

Nå er jeg mamma til verdens nydeligste baby! Det er mye jobb, men også verdt det:) Angrer ikke et sekund på at jeg fikk henne<3 Bildet over: 3 timer og 15 min. gammel