6 ukers kontroll.

Hvor blir tiden av?? Ayshe er 6 uker og 2 dager gammel, og i dag var vi på 6 ukers kontroll:) Og lille nurket har lagt på seg kjempe bra etter at vi kom hjem fra Lillehamme!!! :D Hun var 4330 gram og var 55 cm lang. Så hun er ikke så kjempe bollete, men litt så:) Legen sjekket en del annet også, og alt var helt topp!

De siste dagene har hun vært veldig sutrete og skal absolutt IKKE sove!! Ikke om natta engang! Så jeg føler at jeg går i søvne hele dagen. Hun sover bare når jeg går rundt med henne eller har henne på armen. Så litt slitsomt er det. Håper det går over snart, for jeg er trøtt. Men bortsett fra det så er hun kjempe snill! Hun sover som regel store deler av dagen og ganske så lenge om natta:) Så jeg skal vel egentlig ikke klage:)

Ayshe blir bare mer og mer lik meg nå, og det liker jeg VELDIG godt. Hun har også mine øyne, som er blå:D Og jeg har fått mange fine bilder av lille jenta mi:)

Fint folk på besøk:D

I dag kommer Christine!!! Gjett om jeg gleder meg!! Har ikke sett hverandre siden september. Så vi har mye skravling å ta igjen:D Hu skal være her til lørdag, så vi for noen dager sammen. Nå er det ikke så veldig mye å gjøre her på Grua. Men noe skal vi finne på;) Vi kan ta med Ayshe på trilletur og så kan vi vel ta en tur til Gran tenker jeg. Sånn at Christine får sett litt av Hadeland. Det lille som er her,hehe:p

Sorry Christine! Måtte bare legge ut et bilde av deg:p hehe...

Nå ligger Ayshe og sover. Så da må jeg bruke tiden min godt. Men hver gang ender jeg opp på soffan med datan på fanget og tv'en på! Men er litt godt det også da:) Bare sløve! Syns jeg fortjener det:)



Lille Ayshe fra tidligere i dag<3

Permisjon.

Ja, da har jeg bestemt meg for å ta permisjon. Pensumet ble altfor stort for meg, og det gikk utover Ayhse også siden jeg stressa fælt med dette!! Så da var ikke valget så vanskelig. Hun kommer først nå, og skolen tar jeg igjen. I stedenfor 3 år blir det 4. Så starter opp igjen til august. De fleste tenker, hva var det vi sa, du klarte det ikke! Men vet dere hva? Jeg driter i hva dere sier og tenker om det. Jeg prøvde i hvert fall! Så ingen kan komme å si det til meg senere! Jeg prøvde og det tok en godt stund før jeg bestemte meg for det. Jeg vet jeg ikke hadde klart noen av eksamnene jeg hadde meldt meg opp i, for jeg var ikke halvveis engang. Så da innså jeg at dette måtte legges på hylla. Og siden da har jeg vært mer rolig og det har Ayshe også. Merkelig det der altså, at hun kan kjenne på meg når jeg er stressa og urolig.

Nå sitter jeg med ei overtrøtt søting. Nekter å sove! Men jeg SKAL få henne til å sove, her skal ikke døgnet snus igjen! For sånn var de første dagene etter fødselen at døgnet var helt feil for henne. Og sånn skal det ikke bli;) Øynene glir igjen nå, så håper de holder seg lukket for noen timer sånn at jeg også får sovet;)

I dag fikk jeg endelig et bilde av Ayshe da hun smilte! Hun smilte for første gang forrige mandag, men jeg rekker aldri å finne kamera når hun smiler!! Jeg fikk et skikkelig søtt bilde av henne. Så jeg ble fornøyd, og må selvfølgelig legge det ut sånn at dere også ser:)

Uff, de to siste ukene har vært tunge!! Torsdag for litt over en uke siden fikk jeg vite at legene ville legge inn Ayshe på Lillehammer sykehus. Hu hadde ikke lagt noe særlig på seg etter fødselen. Legen var ganske så bekymra. Og jeg ble bare enda mer bekymra!!! Jeg ble selvfølgelig helt uttafor, og tenkte at dette var min skyld. Samme dag ble vi lagt og Ayshe sin vekt viste 3250 gram, altså hun hadde lagt på seg 200 gram siden fødselen og hun nærmet seg 4 uker! De tok en del prøver av henne, og det eneste som var galt var at hun bare var sulten. Fant ut at jeg nesten ikke hadde noe melk, så da skjønte jeg hvorfor Ayshe ofte var utrøstelig! Jeg trodde hun var mett, og at noe annet var galt. Men ble litt letta da det "bare" var det. Det var jo noe jeg kunne fikse ganske så fort;) Siden jeg hadde hatt brystbetennelse og veldig såre brystvorter, måtte jeg gi opp ammingen. Ayshe gulpet opp melk med blod fordi jeg blødde så fælt! Og da fikk jeg nok! Jeg hadde prøvd så lenge, fikk heller ikke noe kontakt med henne. Gruet meg fælt til hver gang hun skulle ha mat. Jeg spente kroppen og grein da hun tok tak. Helt greit at man skal amme, men ikke til enhver pris! Det viktigste er at hun legger på seg og er mett:) Og det ble hun etter at hun fikk tillegg. Da kan jeg også se hvor mye hun får i seg! :)

I dag da Ayshe ble veid, veide hun 3830 gram!! Så jeg har et lite matvrak nå ja:) Som jeg sa til legene, jeg har jo hatt jenta på slankekur i tre uker,hehe:p Men nå spiser hun masse!!! Da sover hun bedre og jeg er mer rolig. Så var verdt å gi opp amminga. Vi får kontakt på andre måter:)

Selv om det er en god stund til, så nærmer 11. desember seg altså! Gleder meg sykt til å reise ned til Hagi. Han gleder seg mer for å se Ayshe enn for å se meg,hehe...og det skjønner jeg utrolig godt! Han har jo bare sett henne på web kamera:( Så han venter på henne stakkars. Og når vi kommer, så slipper han vel ikke Ayshe med det første. Han har jo da to og en halv mnd med kosing å ta igjen!

Om to dager kommer Christine! Tror hun gleder seg! Hun har jo ikke sett Ayshe, så blir vel en del kosing fra hennes side også tenker jeg:) Christine har heller aldri fått se hvor jeg kommer fra, ikke så lett å ta en svipptur fra Bergen til Grua:p Så da skal vi kose oss!!!!! For jeg gleder meg masse!!!!!!! :D

Lille tulla har blitt stor nå, og blitt mer lik meg. Hu er jo såååååååååå nydelig! <3

Kos kos kos:)

Uff, for en lat uke!! Gjør ingeting for tiden! Bare koser med Ayshe (når hun ikke skriker for et eller annet). Ellers så sover jeg:p Hun er ikke så gammel, bare 17 dager. Men først i går kom jeg meg ordentlig ut og fikk tatt en trilletur:) Det var koselig det!!! Da lå hun med bamsedressen sin og sov tungt og godt:) Jeg fikk meg en liten trim!! For å dytte en barnevogn opp bakker er tungt! Føler meg skikkelig i dårlig form, så det blir mange turer fremover for å gjøre noe med det! hehe...

Dagene flyr bare avgårde, selv om jeg ikke gjør så mye! Og jeg skal være ærlig å si at å være mamma er både vanskelig og tungt!! I hvert fall når man er alene. Hagi har ennå ikke fått svar. Så nå er jeg alene mamma, og det er tungt. Jeg gidder ikke å lyve og si hver dag at alt er fantastisk hele tiden. For det er bare tull. Jeg koser meg selvfølgelig, men jeg har mine dager der jeg er lei meg, frustrert og desperat etter litt hjelp. Jeg er helt fersk, det er lille Ayshe også og det er ikke bare bare å vite alt man skal gjøre. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk henne. Men er det en utfordring? Ja, det er det. Er jeg glad i henne? Selvfølgelig <3

I går var vi hos helsesøster og der fikk jeg vite at Ayshe hadde gått ned 60 gram på 8 dager. Ikke kult!!!! Fikk vite at hun hadde gått ned pga. min pencilinkur! Visste ikke at melkeproduksjonen min ble dårligere pga. det!! Fint å få vite det etter 8 dager på kuren da. Så nå må hun ha tillegg to ganger om dagen etter at jeg har ammet henne. Så forhåpentligvis har hun gått opp igjen til mandag når hun skal veies igjen. Og så kan jeg slutte å gi henne det. Veldig greit å amme altså! Da er maten klar med en gang. Det som er minus er at ingen andre kan gi henne mat, det er det bare jeg som står for. Litt sliten etter en tur hos helsesøster.

En ny hverdag:)

Jeg har nå innsett at min gamle hverdag kan jeg se langt etter! Her er det Ayshe som er sjefen!! Her går det i amming, bleiskift og soving;) Sover nå litt jeg også, siden hun ikke sover så veldig mye om natta. Så da må jeg i hvert fall sove litt på dagen, hvis ikke blir jeg vel gal! På dagen er hun en engel, da sover hun en del og hvis hun ikke sover ligger hun på armen min og bare koser. Men om natta, nei da har vi ikke hørt om noen timer med søvn.

I morra er hun allerede 2 uker gammel, og vi har enda ikke vært på noe trilletur. Jeg har hatt litt uflaks og har fått brystbetennelse! Det gjør vondt skal jeg si deg! I tillegg har jeg hatt skikkelig høy feber, så jeg fikk pencilin. Flott start da jeg kom hjem fra sykehuset må jeg si! Men nå begynner jeg å bli bedre, og håper jeg får kommmet meg ut på trilletur snart:) Selv om vi ikke har vært ute, så har vi kost oss likevel:D Jeg kan sitte å se på Ayshe sove:) Utrolig hvor lenge jeg kan sitte også! Men hun er jo så nydelig!! Så jeg MÅ bare se på henne der hun ligger:)
Dagene flyr avgårde nå! Og det skjønner jeg egentlig ikke!! For jeg gjør ikke stort, sitter veldig fint i soffa'n med data'n når jeg har tid. Ellers så sover jeg litt eller ser på tv. For når Ayshe er våken er det Ayshe tid;)
Jeanett og Maria har nå vært her, men egentlig ganske så lite enn det jeg er vandt til! Pga. brystbetennelsen har jeg ikke orka noe besøk, siden jeg da gikk helt i ørska og feberen tok helt knekken på meg. Men de er nå her litt, sånn at jeg ikke kjeder meg:)

Men nå skal jeg avslutte, kjenner at jeg må sove litt og siden Ayshe sover nå, så kan jeg sove:)
Ha en fin dag! :)

Ayshe:)

Beklager lite blogging! Men har hatt en del å gjøre den siste uka!!
For 8 dager siden fikk Hagi og jeg lille Ayshe!!! :D Hun ville visst ikke vente til termin eller gå over tida. Så hun kom 3 dager før, den 28/9 kl. 22.17.
Gjett om jeg er stolt! Verdens skjønneste unge:D Men selvfølgelig sier jeg det, er jo go' jenta mi<3 Ayshe var liten da hun ble født, men lang. 3050 gram og 50 cm lang. Men akkurat passe for meg, siden det ble hjemme fødsel! Og dere som lurer, nei det var ikke planlagt!!!

Fikk rier rundt 06.00 på morningen den 28. Jeg ringte fødeavdelinga, og fortalte dette. Fikk beskjed om at dette kunne ta tid siden jeg var førstegangsfødende. Så jeg fikk bare beskjed om å telle minuttene mellom riene. Etter en stund kontaktet jeg Maria og Jeanett, og fortalte jeg hadde rier, men de kunne bare roe seg ned. Hadde jo fått beskjed om at dette ville ta tid. Litt senere på morningen ringte jeg Hagi og fortalte at riene hadde startet og det gjorde nå vondt! (men sammenlingnet med de riene som kom på slutten var jo de ingenting). Jeg sa jeg kom til å ringe litt senere og sende mld. Og jeg skulle i hvert fall ringe når jeg var på vei til sykehuset. Så ringte jeg Anna og sa at hun også burde komme, for Ayshe kom til å komme i løpet av et døgn skjønte jeg. Jeanett og Maria kom mellom 14-15 tiden. Anna kom 19. Da hadde riene blitt så vonde at jeg håpet det ikke skulle bli værre, men selvfølgelig ble det jo MYE værre! Men i mellom disse riene klarte jeg å spise litt og prate. Men da riene kom måtte alle være stille, for hvis de ikke gjorde det fikk de noen stygge gloser! (sorry for det dere). Rundt 21.00-21.30 skulle Jeanett og Maria ut og kjøpe litt mat. Ikke til meg, for hamburger fristet ikke akkurat der jeg lå. Og mens de var ute begynte riene å bli regelmessige så Anna og jeg fant ut at når de var tilbake skulle vi dra. De tre satt seg ned og spiste i stillhet for ingen fikk tid til å prate da jeg skreik. Jeg fant ut at jeg skulle på do før vi dro og jeg kjente at vannet eller slimproppen gikk. Så jeg ville sjekke det også. Da jeg kom på do fikk jeg et press nedentil som jeg ikke hadde hatt før, og jeg satte i et skrik/brøl! De andre kom fort ut på badet og jeg fikk satt meg på do, slimproppen gikk og så gikk vannet. Så der satt jeg på do og var ganske så sikker på at her måtte jeg føde! Hadde to pressrier mens jeg satt på do. Så fikk jeg kommet meg opp for vi skjønte vi måtte dra. Jeanett og Maria bar ut tingene i full fart for å være klare til jeg kom opp. Men så fikk jeg ei pressrie til og jeg kjente noe i underlivet som kanskje ikke skulle ha vært der akkurat da. Jeg fikk kava meg inn på lillesøsters soverom, slang meg av klæra og la meg ned. Ingen skjønte hvorfor jeg gjorde det, for de trodde ikke hun var på vei. Men det skjønte jo jeg! Og der var allerede topplokket på hodet hennes framme. Jeg ga et press til og hodet var ute, Anna blei jordmor sammen med Maria. Men ingen av dem jobber som det! Jeanett ble stående i døra, for hun var redd det skulle gå galt. Og det skjønner jeg godt!! Det kunne jo ha gått galt også. Maria pakka henne inn i håndkler og Ayshe ble lagt oppå meg. Da kom tårene, for da skjønte jeg mer av hva som hadde skjedd! Jeg var glad, redd, lei meg og sjokka over alt. Så er det rart jeg gråt. Så klarte jeg faktisk å ringe Hagi og fortelle hva som hadde skjedd. Han trodde da jeg ringte for å fortelle at jeg var på vei til sykehuset. Men jeg kom med nyheten at han hadde blitt pappa, og du kan tro det var en som ble kjempe glad!! :)

Etter en stund kom ambulansen og vi ble kjørt opp til Gjøvik. Og alt var bra med Ayshe:)

Nå er jeg mamma til verdens nydeligste baby! Det er mye jobb, men også verdt det:) Angrer ikke et sekund på at jeg fikk henne<3 Bildet over: 3 timer og 15 min. gammel